Mitt møte med 22.juli 2011

Jeg hadde tenkt meg tidlig opp på Jesusfestivalen som jeg er medarbeider på denne uka, men siden det ble så sent dagen før, tenkte jeg at jeg skulle “chille litt” og heller dra opp senere på dagen. Jeg satt og så på film i senga da gardinene blutselig blafret til (hadde vinduet åpend) og vinduet ristet. Da jeg kikket ut av vinduet, så jeg ingenting bortsett fra noen mennesker som stirret i luften.. Jeg tenkte med en dang at det måtte være noe bygningsarbeide i nærheten og at de sikkert sprengte en falleferdig bygning eller noe… men så kom jeg på at jeg hadde ikke sett noen form for mygningsarbeid rundt der jeg bor, og fra ut i fra volumet til smellet, kunne det like gjerne vært naboblokka som hadde sprengt! Da kjennte jeg at jeg ble litt engstelig! Jeg oppdaterte VG nett ganske ofte, men de syntes de brukte så himla lang til på å legge ut noe hvis det skulle ha vært noe alvorlig, så da roet jeg meg på en måte litt… Men ikke lenge etterpå så jeg på dagbladet.no at det hadde eksplodert nær VG-huset (som ligger 5.minutter å gå fra der jeg bor)
vennene mine begynte å ringe og sende meldinger for å høre om jeg var OK, og det var jeg jo forsåvidt. Fulgte med på NRK direkte mens jeg snakket med ei av venninnene mine. Det var da de kom med nyheten om at én persom var omkommet! Først da begynnte jeg å kjenne alvoret i det. Lite visste jeg at på bare noen timer skulle dette tallet stige til over 90 døde, og flesteparten ungdommer yngre enn meg!
Resten av dagen brukte jeg forran PC-en og slukte til meg all informasjon på norske og internasjonale nettsider! Jeg skrev stadig meldinger til folk som lurte på om jeg var i live.
Militærpoliti i gatene
Da jeg skulle gå ned til Oslo S i dag (23.juli) for å ta bussen til Ekeberg, var det som å ha en spøkelsesby på min høyre side og “Karl Johan” presset i en liten sidegate på min venstre. For å gå fra meg til Oslo S tar normalt 10 min. I dag brukte jeg nesten én time til sammen fram og tilbake pga alle omveiene jeg måtte ta. Tungt væpnet militærpoloti sto vakt forran alle mulige innganger til regjeringskvartalet, youngstorget og områdene rundt.
Knust glass lå over alt på vei ned mot sentrum
Gater som normalt er ganske travle en lørdags formiddag, iigger nå helt øde. Kun militærpoliti er å se. Dette er en av veiene til Youngstorget
Jesusfestivalen valgte å legge til side hele programmet for lørdags kveld, og satte i stedet i gang en gudstjeneste, “Sammen i Sorgen”. Her skulle vi få komme sammen og be og tenne lys for de døde, skadede og ettelatte. Det var en veldig sterk opplevelse å se min pastor, Stephan Christiansen sitte på kne på scenen og gråte over tragedien, mens vi sang “se i nåde til oss, Gud” 
Ord kan ikke beskrive hvor tungt det er i denne byen nå. Mine tanker, bønner og dypeste medfølelse følger offrene, skadede og etterlatte! Dette skulle aldri skje!
-Ida Marie Bjørge Dyrøy
(alle bildene er tatt av meg 23.07.11)

























Mary Therese 20:45 on November 26, 2010 Permalink |
Kult Ida! Du e flinke! Har du det kjekt på skulen?
Ida 12:19 on November 27, 2010 Permalink |
Takk :)
Eg har det veldig gøy, ja! Faktisk bedre enn eg hadde forestillt meg! :D
masse herlige folk her! med deg då? Kose du deg i Stavanger? Gleder meg til du kommer på besøk etter jul ;) <3